mandag 19. desember 2011

Tilje Linnea

Prinsessa til tante fyller 1 år idag! HURRA!

Jeg er så heldig å ha 21 tantunger , men må inrømme at Tilje Linnea har en spesiell plass i mitt hjerte <3
Hun var et etterlengtet barn......men det som skjedde 1 mnd ut i livet, synes jeg er så vondt for for denne lille....hennes mor fikk alvorlig svangerskapsdepresjon!!

Hadde hørt om det, men aldri opplevd at noen har hatt det....det finnes i flere grader og her var det ille og ble verre.
Jeg var så heldig å bli spurt om å være fadder til denne nydelig skapningen.
Jeg utviklet et morsinstinkt og kjente jeg hadde vondt inne i meg når jeg hørte at hennes mor ikke hadde samme instinktet som meg.
Enda verre er det når dem befinner seg Nord i landet og jeg Øst.


kjente jeg gledet meg til å dra til Mo i Rana i barnedåp.
I det jeg så henne første gangen og hun var så fortrolig, hadde jeg bare lyst til å ta henne med meg og beskytte henne.
Hennes mor klarte ikke gjennomfor barnedåpen og ble innlagt, men vi gjennomførte med glans.....jeg tok avgjørelsen om å bære henne ( hadde ikke lyst å slippe henne)



Det var så vondt å måtte dra fra henne ( som å måtte dra fra sine egne barn)
I tiden etter har det vært innleggelser for mor, men etter 3 mnd løsner det litt for mor og hun kan så smått begynne å fungere igjen .
Det er 2 brødre og min bror i den fam også....har ikke vært lett for noen av dem......min svigerinne er så heldig å ha de beste foreldrene og venner som har stilt opp og fått det til å gå rundt.

Nå ser det ut til å fungere for denne lille familien og håper det ikke blir noe tilbakefall for mor ( under tilsyn i 2 år)
Veldig vanskelig å sette seg inn den situasjonen....å ikke ha intresse for barna sine, når man har fått den vakreste skapningen på jord!

Skulle ønske det var mer fokus på denne sykdommen.....er nok ganske tabu å snakke om.

klem tone

7 kommentarer:

  1. Gratulerer med den skjønne niesen din <3 Dette har nok vært fælt for dere alle.... Godt det har snudd og at broren din kan kjenne at familien begynner å bli "hel" igjen <3 Ligner deg da <3 Ha en fin grøt fest & uke . KLEM !!!

    SvarSlett
  2. Dette var trist å lese, Tone. Jeg tror det er mange flere som får denne diagnosen, men det snakkes for lite om det.Godt at det går bedre. En fortryllende skjønn liten prinsesse, dette her, så jeg forstår inderlig hvordan du føler det.
    Mange klemmer fra Kirsten Reinertsen

    SvarSlett
  3. For en nydelig liten jente, flott navn. Kan godt forstå at du er glad i henne.
    Trist å lese om din svigerrinne, men bra at det nå ser ut som å fungere greit. Støtte fra venner og familie er det beste man kan få i en slik situasjon. Som du skriver, veldig dumt at det skal være så tabubelagt. Det kan jo skje alle. En fin førjulstid ønskes deg og dine!

    SvarSlett
  4. Hei Tone! :-)

    Fint innlegg du har skrevet, men vil bare rette opp i noen småting! ;-)
    Depresjonen kom sigende mer og mer etter at ungene hadde vært syke med lungebetennelse og RS-virus, og Tilje og jeg ble innlagt på barneavdelingen i Bodø i en uke fordi hun var så dårlig. Hun var da 7 uker gammel, så det begynte med at jeg følte meg veldig klar i kroppen for så at depresjonen kom snikende. Ting ble jo ikke bedre av at jeg selv ble syk med gallesteinsanfall, galleblærebetennelse og til slutt betennelse i bukspyttkjertelen, som resulterte i fjerning av galleblæra. Depresjonen gikk ikke over, og ble bare tyngre og tyngre for hver dag som gikk! Skjønte til slutt at dette ikke kunne fortsette,gikk ikke over av seg selv, og ble frivillig innlagt på sykehus. Heldigvis etter noen uker i Mosjøen (flott plass), og med ny medisinering snudde det plutselig, og har siden vært bra. Følt meg helt som normal siden det snudde, ingen tilbakefall. :-) Det beste av alt var å kjenne at man kunne glede seg over ting igjen, og ikke minst kjenne hvor glad man er i barna sine! Det var det verste, når man begynte å kjenne at man ikke hadde overskudd til ungene. Depresjonen er altoppslukende, er ikke plass for andre følelser enn den når den blir så tung. En grusom situasjon å være i, noe jeg ikke unner min verste fiende! Heldigvis er det hjelp å få om man ber om det!
    Jeg er ikke under noe tilsyn i 2 år, men har blitt rådet til å bruke medisin i 2 år før jeg trapper ned for så å seponere medisinen helt. Det rådet har jeg tenkt å følge, for kjenner at jeg er litt redd for å bare kjenne snev av den depresjonsfølelsen! Huff huff! Så depresjonen varte vel fra Tilje var ca. 9-10 uker gammel til hun var ca. måneder! Var så deilig og bli frisk igjen, føltes nesten som å få livet i gave på nytt. Nesten følt meg litt hyper til tider for å få tatt igjen det tapte! ;-) Når jeg nå ser tilbake på det er det nesten som det var i et annet liv, nesten som om jeg var i dvale...

    Vet jo ikke helt sikkert om det var en fødselsdepresjon eller om det var kroppen som rett og slett sa stopp etter 4 graviditeter (en abort i uke 20 hvor jeg måtte føde og en i uke 11) på 4 år!? I tillegg til at ungene ble syke, og at jeg selv ble syk, noe som til slutt endte med operasjon. Ikke så utenkelig at kroppen kanskje var utslitt, men uansett en depresjon er nå en depresjon.

    Fikk virkelig se hvor gode venner og familie jeg har i denne perioden. Kan ikke få takket deg og de andre som hjalp oss i den tunge tiden nok. Er så glad for at barnedåpen gikk som planlagt, selv om det er utrolig vondt at jeg ikke klarte å være med på den. Er jo en stor dag når barnet ditt bæres til dåpen!

    Tusen takk for hjelp og omtanke! :-)

    NB! JEG ER VELDIG, VELDIG GLAD I BARNA MINE OG FØLER MEG UTROLIG HELDIG SOM HAR FÅTT SÅ FLOTTE BARN! VERDENS FINESTE UNGER! <3 <3 <3 <3

    ET RÅD TIL ANDRE SOM MÅTTE KOMME TIL Å BLI DEPRIMERT, ENTEN VED EN FØDSELSDEPRESJON ELLER AV ANDRE GRUNNER: IKKE VENT I DET LENGSTE Å TRO OG HÅPE AT DET SKAL GÅ OVER AV SEG SELV, FÅ HJELP FORTEST MULIG SÅ KANSKJE MAN SLIPPER Å HA DET VONDT SÅ LENGE FØR MAN BLIR FRISK!!!

    GOD JUL OG ET SUPERT NYTTÅR!

    Dette ble en lang avhandling, men, men... ;-)

    SvarSlett
  5. skulle være til Tilje var ca. 6 måneder! ;-)

    SvarSlett
  6. er så glad for at du er åpen om dette og setter søkelys på noe som er så tungt.....og at du er frisk igjen :-) og jeg vet du elsker dine barn over alt på denne jord!

    klem tone

    SvarSlett
  7. Heisann! Tusen takk for hyggelige kommentarer inne hos meg. Det setter jeg veldig pris på :-) For en nydelig liten jente. Svangerskapsdeperasjon må være grusomt for den som opplever det. Og ikke minst for familien rundt. Virkelig bra at hun har folk som dere rundt seg. :-)
    Klem

    SvarSlett